Select Page

#7 – Brenna

#7

JULI

Turdato: 25.07.2018
Natt nr: 7
Prosjektuke nr: 5

STATS

Lofoten, baby!
Hurtigrute. Skrive om Gråtinden og se vakkerverden flyte forbi. Rishøyhamn, Raftsundet, reise, denne roen er en transe, dette språket er et spa, la meg sitte her og være et feriemenneske til evig tid. Liebe Gäste, um ungefähr drei Minuten – trollfjorden, teppegulv, turist, ta bilde, ta bilde, oh my god. Look at that. Ich weiss es nicht. C’est très beau. Tiny boats, imagine the winters. Milde mektighet. Ettermiddagssol og badestamp. Take your cup home as a souvenir. Mitt skip er lastet med en sommer. Lofotpils, lugar, løfter om godvær og om eventyr. Og så er vi i Svolvær, au revoir merci, og jeg er jævlig klar for alt.

Koøye

Turist i Trollfjorden, Lofoten bound.

I Kabelvåg har Liv Ragnhild en bil. En haug av historier og masse alternativer. Hvordan gripe an hele Lofoten på fem dager? Vi trenger fem uker, flere måneder går også greit. Neste år i paradis! Nå begynner vi med Coop (skaffe proviant), og et hus (gatevandring i Kabelvåg). Vi stopper i veikanten og ser på dette huset som er det fineste huset på lange tider, det har tårn og ligner mummihuset på en prikk og innenfor den vidåpne døra sitter noen og spiser middag, rødvinsglass og stearinlys, det er som klippet ut av en svensk midtsommerfilm fra 70-tallet.

” …det har tårn og ligner mummihuset på en prikk og innenfor den vidåpne døra sitter noen og spiser middag, rødvinsglass og stearinlys, det er som klippet ut av en svensk midtsommerfilm fra 70-tallet. ”

Vi blir stående å kikke som noen andre turister, og blir tatt på fersken. Dæng. Sorry, mente ikke å spionere! – Men herregud e det du Liv Ragnhild? sier damen som kommer ned trappa ut den åpne døra. Og det er det jo, og så må vi komme inn å se, og så slår vi av en prat om felles kjente og hvem som gjør hva og hvem som bor hvor på mummimammas store blå kjøkken, og så får vi flere tips til hvor vi kan telte ikveld. Liv Ragnhild ser på kart og jeg ser på denne filmen som er helt fantastisk laget, magisk realisme med en dæsj av dokusåpe, vi har vært en halvtime på lofotferie og jeg elsker at vi plutselig er på et kjøkken i et fremmed mummislott, at jeg ikke har regien og ikke aner hvor vi skal.

Roadtrippin’

Det vet egentlig ingen av oss, men vi kjører etter kjentfolkanvisninger og Liv Ragnhilds barndomsminner og sans for steder med minst mulig allfarvei. Telttipsplass nummer en diskvalifiseres raskt. Lenger ut må vi, og lenger ut kommer vi, forbi sauer og bobiler og fjordtarmer, helt til det ikke lenger er mer vei. Brenna, står det på kartet. Brenna, Lofoten, og en horisont mot uendeligheten. Der stopper vi, og helt fritt for turister er det ikke, på et svaberg ligger noen folk i soveposer og ser bare sånn halvveis komfortable ut. Men litt lenger bort er en teltplass, den er superfin og full av inntørket sauebæsj som vi sparker vekk i alle retninger mens vi setter opp telt og en flokk med niser svømmer forbi.

Og sola går ned i horisonten og når vi våkner ligger lofoten der og glitrer av sommer og saltvann og sånne ting som man drømmer om når det er altfor lenge til ferie. Men så er det nå, og lyden av gassbrennere og soveposer og storhavsdønninger, ahhh. Og der henger vi rundt, helt til vi husker at vi bare har fire dager igjen.

Lofotferie 2018 er on!

Følg bloggen

3 Comments

  1. Kjerstin

    På tide du fikk oppleve Lofoten live!

    Med en bestefar som er født der, en slekt som kommer fra et sted som står på kartet, en mamma som hadde noen av sin barndoms ferieparadis i Kabelvåg, på Haukland og deromkring, er det nok intet mindre enn … *noe forferdelig* … at du ikke er lommekjent i Lofoten.

    Jeg må nok erkjenne en alvorlig mamma-svikt og null oppdragerpoeng – godt at reklamasjonstiden for slikt forlengst er utløpt!

    Desto større takk til Liv Ragnhild, bilen og teltet!

    Reply
    • Kjersti Ruud

      Chere Silje
      Jeg kan huske da du var var 6 og hvordan du imponerte meg med et utrolig velutviklede talegaver.Og i voksen alder skrive so flouting!Jeg fryder meg over skriveriene, fotoene og filosofien og sitatene og og og -you name it.Har bare lest 4 av turene -siste var Lofoten.Gjett om jeg skal fortsette !!!!
      Klemmer fra Kjersti ❤️🎶(Diktet ditt var utrolig flott og dypt)

      Reply
  2. Svein-Roger

    Du hallo! Du kan jo ikke bare starte en av Norges fineste og mest inspirerende blogger, og bare slutte å skrive etter 7 turer!

    Reply

Submit a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Under a starry sky

Under a starry sky

I think of them,
all of those who stood before me
by this fire and the starry sky
how my fears were spoken for me
long before I, also, uttered «Why»?

read more
#6 – Gråtinden

#6 – Gråtinden

Det var så varmt, jeg trengte en øy. Jeg tenkte på Musvær. Gåsvær, Laukvik, Likvik, ferger. Jeg tenkte på skitne bildekk, trailere, oljesøl, den kalde skyggen mellom biler i kø, sveler. Ting man snakker om mens man venter, kyst og sjøfugl som forsvinner bakover langs ripa og tanken som sitter foroverlent der i setet av rød skai på den andre siden av bordet, sommervarm og klam i ryggen og våken og full av ting som ennå ikke har vært. Rekkverk, vind i håret, trapper i stål, kaffe i pappkrus, fremmede som skal et sted, hav under og himmel over, horisonter på flere sider. Jeg visste ikke helt hvor, men jeg ville dit, utover, utover. 

read more
#5 – Tønsvika – Snyfjellet – Skittenelv

#5 – Tønsvika – Snyfjellet – Skittenelv

Det er sommer herfra til himmelen, og jeg sikter mot Snyfjellet. Egentlig går turen til Skittenelv, og turen er en hyttetur. Det finnes en bil og en sjåfør, poser med mat og vei nesten helt frem. Hengekøyer og bål rett utfor den blåmalte hyttedøra, maks avslapning og kurong eller kortspill til kvelds. Det er forlokkende, men ikke nok. Jeg vil opp, og jeg vil langt. Jeg ser på kartet. Fra Tønsvika kan jeg gå over Snyfjellet og ned til Skittenelv, og få skyss hjem igjen dagen etter. Yess. Hyttetur vs telt på fjellet: 0-1.

read more
%d bloggers like this: