Select Page

BLOGG

TURER OG GODE TING ER SKAPT FOR Å DELES

Overnattingsturer


#7 – Brenna

#7 – Brenna

Lofoten, baby!
Hurtigrute. Skrive om Gråtinden og se vakkerverden flyte forbi. Rishøyhamn, Raftsundet, reise, denne roen er en transe, dette språket er et spa, la meg sitte her og være et feriemenneske til evig tid. Liebe Gäste, um ungefähr drei Minuten – trollfjorden, teppegulv, turist, ta bilde, ta bilde, oh my god. Look at that. Ich weiss es nicht. C’est beaucoup beau. Tiny boats, imagine the winters. Milde mektighet. Ettermiddagssol og badestamp. Take your cup home as a souvenir. Mitt skip er lastet med en sommer. Lofotpils, lugar, løfter om godvær og om eventyr. Og så er vi i Svolvær, au revoir merci, og jeg er jævlig klar for alt.

#6 – Gråtinden

#6 – Gråtinden

Det var så varmt, jeg trengte en øy. Jeg tenkte på Musvær. Gåsvær, Laukvik, Likvik, ferger. Jeg tenkte på skitne bildekk, trailere, oljesøl, den kalde skyggen mellom biler i kø, sveler. Ting man snakker om mens man venter, kyst og sjøfugl som forsvinner bakover langs ripa og tanken som sitter foroverlent der i setet av rød skai på den andre siden av bordet, sommervarm og klam i ryggen og våken og full av ting som ennå ikke har vært. Rekkverk, vind i håret, trapper i stål, kaffe i pappkrus, fremmede som skal et sted, hav under og himmel over, horisonter på flere sider. Jeg visste ikke helt hvor, men jeg ville dit, utover, utover. 

#5 – Tønsvika – Snyfjellet – Skittenelv

#5 – Tønsvika – Snyfjellet – Skittenelv

Det er sommer herfra til himmelen, og jeg sikter mot Snyfjellet. Egentlig går turen til Skittenelv, og turen er en hyttetur. Det finnes en bil og en sjåfør, poser med mat og vei nesten helt frem. Hengekøyer og bål rett utfor den blåmalte hyttedøra, maks avslapning og kurong eller kortspill til kvelds. Det er forlokkende, men ikke nok. Jeg vil opp, og jeg vil langt. Jeg ser på kartet. Fra Tønsvika kan jeg gå over Snyfjellet og ned til Skittenelv, og få skyss hjem igjen dagen etter. Yess. Hyttetur vs telt på fjellet: 0-1.

#3/4 – Storvatnet

#3/4 – Storvatnet

Det er meldt strålende sol så vi har tatt fri fra jobb for å dra på tur, Liv Ragnhild og jeg, men når vi står på parkeringsplassen i Tromvika henger skyene tungt nedover fjellene som om de ikke lenger orker holde seg oppe av seg selv. Det er noe smittsomt over det; sekkene er tunge, alt er grått, det har blitt seint. Sirupsbein og værsjukskuffelse. Hvor er sola, og hvorfor skal vi nå egentlig gå noe sted her ute i dette depressive været når vi heller kunne sittet hjemme og sett på Netflix?

#1 – Midnattssol på Middagsfjellet

#1 – Midnattssol på Middagsfjellet

Sommeren kom etter sju uker med regn. Med juli kom den, på en søndag.
Jeg var klar. Vi var klare – Allak og jeg. På mange måter hadde det vært fint om Allak var en hund; jeg tenker at jeg burde ha en hund og den kunne gjerne hete Allak. Men jeg begynner med et telt. Det er rødt og romslig og vakkert og utfører oppgaven sin som telt på hundre prosent upåklagelig vis. Hilleberg kan sine saker – det sa internett, og det viser seg å være sant. Som et hjerte ligger Allak der og tar en imot, og under en ligger Grøtfjorden og flotter seg, og alt er eksakt slik det skal være. Bortsett fra alt som ikke er det. Hva skal vi gjøre med alt vi ikke vet?