#0
SEPTEMBER
Madseng
Nordlys
Storhavet
STATS
Silje
37 Comments
15077 Views
En gang strandet jeg på yttersida.
Det er mange år siden, det var en lørdag, jeg var bedt på fest. Det var september, årets beste måned, og jeg hadde fått meg et telt. Jeg hadde lyst å dra på tur. Teltet veide ingenting. Det vil si det veide 980 gram. Det var fint vær, det var formiddag, jeg hadde fri. Jeg var bedt på fest, men det var ennå lenge til, dagen var et åpent skap som inviterte en inn og foldet seg ut i alle retninger. Jeg vurderte å ringe noen for å høre om noen ville være med på tur, men lot det være. Jo mindre styr, jo mere frihet, en sånn dag var det.
Jeg hadde ingen plan, men jeg hadde lest om Madseng – et sted helt uten vei på yttersida av Kvaløya som lovde strand og store gressletter etter en times kjøring og et par times vandring over et skar. Jeg tenkte at jeg kunne dra dit – ikke for å overnatte, bare sjekke stedet ut, puste frisk luft, bruke kroppen, dra tilbake.
Madseng. Utsikt fra Sørskaret ned mot teltplassen.
Jeg tok med teltet. Hvorfor ikke? Det fikk lett plass i den lille sekken. Jeg tok med sovepose også, en lett og supertynn en jeg hadde kjøpt da jeg backpacket rundt i Asia. Sist jeg brukte den var på et hotellrom uten vindu i Singapore. Airconditionen gikk ikke an å skru av, så jeg fikk omsider bruk for den, I-Tilfelle-Posen. Nå ble den med i samme slags ærend; Bare I Tilfelle. Heller ikke den veide noe særlig uansett. Jeg hadde ikke tenkt å overnatte, men jeg tenkte at dersom det var like fint der ute på Madseng som jeg forestilte meg, og dersom jeg, langt der ute i havgapet, tilfeldigvis skulle føle en sterk trang til å la være å dra hjem igjen for å gå på den festen, så var alle muligheter åpne. I boden fant jeg et mørbanket liggeunderlag fra 80-tallet og tok med det og.
” Å gå på sti er trygt, du har på en måte selskap av alle som har gått der før deg, og om stien forteller deg noe så er det at den skal et sted, at den kan bære deg, at den vil ta deg med.”
Først gikk stien oppover, det gikk greit. Øverst i skaret og på vei nedover igjen mot den forgjettede stranda ble det verre. Stien forsvant, og jeg hadde ikke lenger denne menneskeformede bufferen mellom meg og naturen. Å gå på sti er trygt, du har på en måte selskap av alle som har gått der før deg, og om stien forteller deg noe så er det at den skal et sted, at den kan bære deg, at den vil ta deg med. Villniss, krattskog og kampesteiner derimot, de skal ingen steder. Og de vil ikke at du skal noen steder heller. For første gang ble jeg kjent med naturen som en motstander, en som plutselig kunne endre seg fra å være en vakker og svært vennlig bekjent til en fiendtlig fremmed som satt på en lunefull og eneveldig makt til å helt stillferdig danke deg ut. Ingen storm, ingen ras, ingen stup – bare en uendelig og særdeles uhåndterlig rekke av kampesteiner, piggete buskas og plutselige hull under tuer av bregner og krattskog.
Jeg klatret, falt, bakserte, hoppet, krøp og skrevet fremover, og jo lenger ned jeg kom jo verre ble det. Jeg bannet. Hvor faen tok den helvetes stien veien? Jeg fant den ikke igjen og etter flere timer ble jeg til slutt stående å se ned mot det svære havet, fanget mellom en stupbratt skråning med herjede bjørketrær som klorte seg fast i alle retninger foran meg og den lange og strabasiøse veien jeg hadde kommet bak meg. Og om bare en halvtime ville det være mørkt.
Lykken er en kaffekjele på et bål
Jeg hadde ikke noe valg; det var mye kortere ned enn tilbake og jeg var nødt å vinne kampen mot mørket. Så jeg tok fatt på skråninga fra helvete, akte meg nedover skogbunn og under greiner og over steiner og gjennom kratt på kratt på kratt, og til slutt, PRAISE BE, kom jeg ned til bakhagen på ei hytte. Jeg gikk langs den og vekk fra den og over ei stor slette med svære gresstuster, bort fra bebyggelsen og mot Natta Ved Havet.
Nå var det meg og den, og mørket, og storhavsdønningene. Hjertet slo hardt i brystet. Jeg visste ikke engang hvordan man slo opp det teltet. Men opp kom det, og jeg rullet ut liggeunderlaget og jeg pakket ut soveposen og jeg tente et bål.
Og så satt jeg der, og havet slo mot stranda der jeg satt, det hadde en langsom og bedagelig puls, og horisonten var en magisk strek som skilte det fattbare fra det uendelige.
Jeg husker ikke hva jeg spiste, for på denne tida ante jeg ikke hvordan en gassbrenner fungerte og i alle tilfelle eide jeg ikke noe sånt. Jeg antar jeg var smart nok til å ha tatt med en durabelig matpakke, eller i alle fall nok til å klare meg. Kan hende var jeg sulten. Det husker jeg ikke. Det jeg husker er at jeg frøs, og at jeg var pissredd.
Det var ikke mørket som skremte meg, og heller ikke havet, og heller ikke ensomheten. Det skumle var lyden av folk lenger borte. Noen holdt til i et av de forlatte husene, og jeg ante ikke hvem de var. De var mange, og jeg var bare én. De var menn og jeg var kvinne. Jeg hørte stemmene, mannsrøster, av og til hoiing og roping. En fest som aldeles ikke var min. Kanskje de kjedet seg og fant ut at de ville sjekke ut hvem som overnattet alene der borte på stranda. Sannynligvis var de fulle. Kanskje var de også fulle av lugubre og skitne hensikter. Sannynligvis. Voldtekstmenn! Garantert. Gjengvoldtektsmenn. Rømlinger fra en lukket anstalt som hadde søkt tilflukt her ute, langt unna fylkesveien, på lag med den ugjestmilde krattskogen, langt utenfor dekning og Telenors nett.
” Voldtekstmenn! Garantert. Gjengvoldtektsmenn. Rømlinger fra en lukket anstalt som hadde søkt tilflukt her ute, langt unna fylkesveien, på lag med den ugjestmilde krattskogen, langt utenfor dekning og Telenors nett.”
Lenge satt jeg der ved bålet og kjente hjertet dundre i brystet. Lyttet etter skritt som nærmet seg, fylleskrål som kom nærmere. Så inn i mørket bortover fjæra. Havet slo. Ingen kom. Sjoff, sjoff. Den blikkstille havoverflata og de store dønningene. Lyden av et oppbrent stykke drivved som faller sammen i bålet. Glør.
Og så nordlyset.
Over hele horisonten. Vilt, bølgende, sakte. I timesvis. Sakte ble redselen danket ut av den der overveldende følelsen av tilstedeværelse og ydmyk takknemlighet man bare kan få i møte med noe som er mye større enn en selv, noe voldsomt og ufattbart.
Utsikt fra toppen av skråninga ned mot Madseng. Snart er det mørkt…
Sørskaret. På vei mot lyset…
Nå, flere år senere, tenker jeg ofte på denne opplevelsen. Hvordan jeg kledte på meg alt jeg hadde med meg og likevel hakket tenner som en spettfugl på speed natta igjennom, hvordan I-Tilfelle-Posen fra det tropiske Asia ikke hadde nubbsjans mot den nordnorske høsten, hvor tynt liggeunderlaget var, hvor redd jeg var, hvor svær og vakker natta var, hvor fantastisk det var å våkne fra en kald og nokså søvnløs drøm og se ut av teltåpningen og på den nye dagen havet hadde tatt med seg til land, å bare være der, med lyset, dønningene, stillheten, den uendelige horisonten, sjoff, sjoff.
Horisonten mot alt det gode, slik tenker jeg nå på Madseng. Slik tenker jeg på den opplevelsen den natta i september, nå når jeg har bestemt meg for å sove ute én gang i uka hele det kommende året og jeg spør meg selv hvorfor det. Det er jo galskap. Helt unødvendig. Men når jeg skal skrive om hva det er som drar meg dit, til denne avsindige, rare, skumle, tiltalende og ville avgjørelsen, hva det er som gjør at jeg tenker at det likevel er helt riktig, så tenker jeg på den natta i september, på nordlyset og havet og storhavsdønningene og fjellene bak, på det å tørre noe skummelt og på horisonten som ligger der og er noe håpefullt man ikke helt kan sette fingeren på. Jeg tenker på at det å sove ute er å våkne og se langt. Å se noe annet. Å være der. I naturen som hverken er en snill bekjent eller en fiendtlig diktator, i naturen som bare er natur, i en selv som bare er en selv.
At der er alt det gode. At der er alt vi har glemt. At der er det noe jeg trenger, og noe jeg gjerne vil dele.
Jeg gruer meg til horisontalt piskeregn i november, men jeg har et nytt Hilleberg helårstelt, jeg har en dunsovepose og en gassbrenner og et liggeunderlag som er varmt, og så har jeg lyst. Til å være der ute. Til å ikke prestere noe, men bare være. Se ut av teltåpningen og sette på kaffekjelen. Og skrive om det etterpå, sånn at alle som leser dette kan være med, der på stien og igjennom krattet og under nordlyset.
37 Comments
Trackbacks/Pingbacks
- #2 - Storvatnet, Tromvik | Femtito netter - […] der vannet ligger, på godværsdager når vi selv har vært på tur opp på Tromtind eller over til Madseng.…
Submit a Comment
#7 – Brenna
Lofoten, baby!
Hurtigrute. Skrive om Gråtinden og se vakkerverden flyte forbi. Rishøyhamn, Raftsundet, reise, denne roen er en transe, dette språket er et spa, la meg sitte her og være et feriemenneske til evig tid. Liebe Gäste, um ungefähr drei Minuten – trollfjorden, teppegulv, turist, ta bilde, ta bilde, oh my god. Look at that. Ich weiss es nicht. C’est beaucoup beau. Tiny boats, imagine the winters. Milde mektighet. Ettermiddagssol og badestamp. Take your cup home as a souvenir. Mitt skip er lastet med en sommer. Lofotpils, lugar, løfter om godvær og om eventyr. Og så er vi i Svolvær, au revoir merci, og jeg er jævlig klar for alt.
Under a starry sky
I think of them,
all of those who stood before me
by this fire and the starry sky
how my fears were spoken for me
long before I, also, uttered «Why»?
#6 – Gråtinden
Det var så varmt, jeg trengte en øy. Jeg tenkte på Musvær. Gåsvær, Laukvik, Likvik, ferger. Jeg tenkte på skitne bildekk, trailere, oljesøl, den kalde skyggen mellom biler i kø, sveler. Ting man snakker om mens man venter, kyst og sjøfugl som forsvinner bakover langs ripa og tanken som sitter foroverlent der i setet av rød skai på den andre siden av bordet, sommervarm og klam i ryggen og våken og full av ting som ennå ikke har vært. Rekkverk, vind i håret, trapper i stål, kaffe i pappkrus, fremmede som skal et sted, hav under og himmel over, horisonter på flere sider. Jeg visste ikke helt hvor, men jeg ville dit, utover, utover.
«Hjertet eier en forstand som forstanden ikke forstår.»
(Dag Hammarskiöld)
WOW! for det hele 👌💕
<3
Nydelig skriveri. Mye inspirasjon å hente! Dette prosjektet skal jeg følge som en hauk. En nysjerrig og snill hauk altså.
Velkommen skal du være din lille hauk!
Amazing! This blog looks just like my old one! It’s on a completely different subject but it has pretty much the same layout
and design. Superb choice of colors!
Greetings! I know this is kinda off topic but I was wondering which blog platform are
you using for this website? I’m getting tired of
Wordpress because I’ve had issues with hackers and I’m looking at options for another platform.
I would be fantastic if you could point me in the direction of
a good platform.
If some one desires expert view about running a blog afterward i
suggest him/her to visit this website, Keep up the nice
work.
Hookup Girls Uses Cost-free Affairs? A Great Horizontal Gain!
Cost-free hookup women Hookup apps and sites on the internet is the solution if you’re
tired of going to bars and groups just to be ignored, and
even even worse, laughed at. I realize what it’s like because I’ve been there.
I found myself one and needy during the day time — I required a brand new partner — having
said that i kept on attempting because I had hardly
any other choice. If you’re just one guy who would like to hookup with attractive girls without likely to those locations in which the
females are alone, then this report might just improve your daily
life. It will clarify why internet dating on-line is
the perfect option if you’re a masculine that
is too shy to strategy a lovely female inside a bar or group.
Good information. Lucky me I came across your website by chance (stumbleupon).
I’ve saved as a favorite for later!
I embed my YouTube videos with atube.org and get free views whenever atube user click
my videos it show views on my video in YouTube also
My spouse and I stumbled over here different web
address and thought I might check things out. I like what I see so now i’m following you.
Look forward to finding out about your web page for a second time.
I visited several web pages however the audio feature
for audio songs present at this website is genuinely fabulous.
Узбекский лагман – нежирный и очень аппетитный, салат Ачресторан видное кавказская и русская кухняк
– слишком жгучий, смогла есть только с
тандырной лепешкой и дополнительным соусом.
Very great post. I just stumbled upon your weblog and wanted to mention that I have really loved surfing
around your blog posts. After all I will be subscribing to your rss feed
and I’m hoping you write again very soon!
Hello there, You’ve done an incredible job. I will definitely digg it and personally suggest to my friends.
I’m sure they’ll be benefited from this website.
Wow! In the end I got a weblog from where I be capable of truly obtain valuable information regarding my study and knowledge.
You ought to be a part of a contest for one of the finest
websites on the net. I am going to recommend
this web site!
Tremendous things here. I’m very satisfied to look your
article. Thanks so much and I am taking a look ahead to contact you.
Will you please drop me a mail?
Excellent blog! Do you have any helpful hints for aspiring writers?
I’m planning to start my own site soon but I’m a
little lost on everything. Would you recommend starting
with a free platform like WordPress or go for a paid option? There are so many
options out there that I’m totally confused ..
Any recommendations? Many thanks!
Hi there, just wanted to tell you, I loved this article.
It was funny. Keep on posting!
Simply desire to say your article is as surprising.
The clarity to your post is simply cool and that i can suppose you are an expert on this subject.
Fine along with your permission let me to take hold of your RSS feed to keep up
to date with approaching post. Thank you 1,000,000 and please carry
on the gratifying work.
QGWD49OPGUB1SIRWXF http://www.google.com
I have a small question for you
Poprawa widoczności strony przyda się każdemu, a efekty
pozycjonowania na pewno będą pozytywnym zaskoczeniem i przełożą się na większe
zainteresowanie ofertą pozycjonowanie stron firmy.
Я занимался серфинг online свыше
2 часов сейчас, хотя не раскопал ни одной интересной статьи, аналогичной вашей.
Для меня это довольно весомо.
Если бы абсолютно все разработчики
сайтов мастерили похожие блоги, у них стало бы заметно
больше клиентов.
Самое подходящее время, для
того, чтобы основать планы на грядущее и стать довольным.
Если уж Вам интересно, я для вас могу понаписать ряд материалов, для этого свяжитесь со мной.
Sweet blog! I found it while surfing around on Yahoo News.
Do you have any tips on how to get listed in Yahoo News?
I’ve been trying for a while but I never seem to
get there! Thanks
Here is my webpage … porntop.online
We’re a gaggle of volunteers and starting a brand new scheme in our community.
Your site offered us with useful information to work on. You have performed an impressive job and our entire
community might be thankful to you.
При оформлении заявки сумма вывода должна быть указана в валюте счета.
I really like your blog.. very nice colors &
theme. Did you make this website yourself or did you hire someone to
do it for you? Plz respond as I’m looking to design my own blog and would
like to find out where u got this from. many thanks
whoah this weblog is fantastic i like reading your articles.
Stay up the good work! You recognize, a lot of people are hunting round
for this information, you could aid them greatly.
Hey outstanding website! Does running a blog such as this require a lot of work?
I’ve very little knowledge of computer programming however
I had been hoping to start my own blog in the near future.
Anyways, if you have any recommendations or techniques for new
blog owners please share. I know this is off subject nevertheless
I just needed to ask. Thanks!
Thanks for a marvelous posting! I actually enjoyed reading it,
you may be a great author.I will always bookmark your
blog and will often come back sometime soon. I want to encourage you to definitely continue your great job, have a nice day!
Great post. I was checking continuously this blog and I am impressed!
Very useful information specially the last part 🙂 I care for such info much.
I was looking for this certain information for a very long time.
Thank you and best of luck.
Magnificent goods from you, man. I have understand
your stuff previous to and you are just too great. I really
like what you’ve acquired here, certainly like what you are
stating and the way in which you say it. You make it entertaining and you still take
care of to keep it sensible. I can not wait to read far more from you.
This is really a terrific site.
Heya just wanted to give you a brief heads up and let you know a few of the pictures aren’t loading correctly.
I’m not sure why but I think its a linking
issue. I’ve tried it in two different browsers and both show the same
results.
Du leser det? Deretter XRumer og XEvil fungerer!!!
Ønsker å legge inn tekst til 12.000.000 (12 MILLIONER!) nettsteder? Ikke noe problem – med nye “XEvil 5.0 + XRumer 19.0.8” programvare kompleks!
Blogger, fora, boards, butikker, gjestebøker, sosiale nettverk – alle motorer med noen captchas!
XEvil også kompatibel med alle SEO/SMM programmer og skript, og kan akseptere captchas fra hvilken som helst kilde. Bare prøv det! 😉
Hensyn, MashaKyJeord3705
P.S. Store rabatter er tilgjengelig (opp til 50%!) for en kort gjennomgang om XEvil på alle populære forum eller plattform. Bare spør Offisiell støtte for rabatt!
http://xrumersale.site/
You made some decent points there. I looked on the net for more information about the issue and found most people will go
along with your views on this site.