Select Page

#5 – Tønsvika – Snyfjellet – Skittenelv

#5

JULI

Turdato: 12.07.
Natt nr: 5
Prosjektuke nr: 3

STATS

Det er sommer herfra til himmelen, og jeg sikter mot Snyfjellet.

Egentlig går turen til Skittenelv, og turen er en hyttetur. Det finnes en bil og en sjåfør, poser med mat og vei nesten helt frem. Hengekøyer og bål rett utfor den blåmalte hyttedøra, maks avslapning og kurong eller kortspill til kvelds. Det er forlokkende, men ikke nok. Jeg vil opp, og jeg vil langt. Jeg ser på kartet. Fra Tønsvika kan jeg gå over Snyfjellet og ned til Skittenelv, og få skyss hjem igjen dagen etter. Yess. Hyttetur vs telt på fjellet: 0-1.

Turen fra Tønsvika opp til Snyfjellet er en av årets Ti på topp-turer, og den er godt merket og imponerende tilrettelagt over myrene – det er splitter nye røde T-merker og en autostrada av planker og til og med trapper (!) over de mest ufremkommelige partiene. Sekken min og jeg er takknemlig og imponert. For et land vi bor i! Jeg tenker på alle som har brukt fritida si på å bygge denne veien bare for at folk lettere skal kunne komme seg ut på tur. Og kveldssola skinner sterkt og verden er full av godhet. Og sauer, og småfugler, og en sti som er lang og god og gå på.

Turen starter i Tønsvika. Sol og sommerlyng! <3

På vei opp, ikke lenge etter der stien begynner å stige oppover i skogen, finner jeg en perfekt teltplass. En lysning på en haug i skogen, med bålplass, utsikt over Tønsvika og elv rett ved. Plassen noteres i pannelappen, perfekt for en hverdagstur når man ikke gidder dra så langt.

Perfekt teltplass! (klikk for større bilde)

Turen opp er lang og vakker. Skogen er nydelig, men den der følelsen av å komme opp over tregrensa og se langt – ahhh som jeg elsker den. Jeg er nok mest av alt et fjellmenneske.
I Ti-på-topp-heftet er turen angitt til 16 km tur/retur. Garmin-klokka mi tikker inn på godt og vel 9 kilometer når jeg endelig står på toppen, helt alene og helt lykkelig, og egentlig ikke så veldig sliten. Midnattssola som snart nærmer seg midnatt disker opp med et fantastisk lys bak fjellene på Ringvassøya. Jeg skriver navnet mitt i boka på toppen og beveger meg mot neste mål: Finne en fantastisk teltplass.

“Snyfjellet er stort og vidt og mildt og snilt, og fortsetter langstrakt utover mot Johanfjellet der borte i nordvest.”

Snyfjellet er stort og vidt og mildt og snilt, og fortsetter langstrakt utover mot Johanfjellet der borte i nordvest. Dit skal jeg i morgen. Nå skal jeg slå leir. Jeg har all tid i verden og er egentlig ganske villig til å lete lenge rundt for å finne Den Perfekte Teltplasen (med utsikt, ved et vann, uten vind, etcetera) – men ikke villig nok. Antakelig er jeg for utålmodig, for tanken på å bare chille med en Real Turmat inni teltet mens midnattssola står der og skinner er så forlokkende at etter kun kort tid gidder jeg ikke gå lenger og setter opp teltet på den første og beste lille haugen jeg kommer til. Sauebjellene klinger.

Midnattssola disker opp med et fantastisk lys.

Lille fugl

Det er uhorvelig masse mygg. Jeg har ikke vært plaget av dem på turen i det hele tatt og egentlig stikker de ikke så voldsomt nå heller (dette er veldig rart, mygg pleier elske meg), men de er ekstremt mange og ekstremt plagsomme. Så jeg setter verdensrekord i å sette opp telt (her kjemper jeg kun mot meg selv og vinner dermed hver gang – Snyfjelletrekorden tikker inn på seks minutter), og så flykter jeg inn i innerteltet med alt stæsjet jeg behøver. Inne der hvor mygga ikke når meg skifter jeg fra shorts til turbukse, finner frem brenneren og gassen og fyrstikkene og kaffekjelen, fyller sistnevnte med vann og snører hetta på fleecejakken rundt fjeset, før jeg drister meg ut igjen i myggens rike for å koke vann til middag.

Etterpå ligger jeg der i mitt solfylte, myggfrie palass og tenker: Livet! Livet! Herregud. Hvorfor gjør ikke alle dette hver dag?! Hundre mygg sitter på myggnettingen og slipper ikke inn. Fryd! Sauer beiter og klingelingdingdanger. Ellers er det helt stille. Midnattssola skinner og er helt taus. På enn sånn god måte, akkurat som når man sitter sammen med en veldig god venn og ingen sier noe og stillheten er av en sånn art som overhodet ikke er farlig men bare god å være i, og alt er lyst og lunt.

” Midnattssola skinner og er helt taus. På enn sånn god måte, akkurat som når man sitter sammen med en veldig god venn og ingen sier noe og stillheten er av en sånn art som overhodet ikke er farlig men bare god å være i, og alt er lyst og lunt. ”

Morgenen kommer med mere sommer og jeg drikker kokekaffe i teltåpningen og lager omelett med potet og bacon til frokost og aner ikke hva klokka er. Etterpå pakker jeg ned teltet og begir meg på veien ned mot Skittenelv

Etter bare en veldig kort stund kommer jeg til et vann og Den Perfekte Teltplassen, i en liten dal bak Johanfjellet. Ha, ha. Ja, ja. Jeg hiver av meg sekken og vrenger av meg alle klærne og bader naken i akkurat passe kaldt fjellvann, og så spankulerer jeg rundt og tørker i sola etterpå og kjenner på den helt spesielle og ganske rare friheten man føler når man henger rundt i naturen helt uten klær og helt uten folk. En slags… vågal galskap? Uten buffer. Som om det blir lettere å huske at man selv bare er et stykke natur. En glede uten mellomlag.

Ein snill natt på fjellet.

Frokost for farende fant!

Veien ned mot Skittenelv er bare litt kortere enn veien opp fra Tønsvika, og skiløypa jeg pleier gå i når det er påske er kratt og myr og kjempehøyt gress når det er sommer. Men Rundhaugen er der og Helgahaugen er der og det hemmelige kantarellstedet er der, og på hytta er det bål og hengekøyer og vei nesten helt frem til bilen, og jeg får servert iskald øl og merker ikke hvor sliten jeg er før dagen etterpå.

Hilleberg Allak 2, eg elskar deg!

Følg bloggen

0 Comments

Submit a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

#7 – Brenna

#7 – Brenna

Lofoten, baby!
Hurtigrute. Skrive om Gråtinden og se vakkerverden flyte forbi. Rishøyhamn, Raftsundet, reise, denne roen er en transe, dette språket er et spa, la meg sitte her og være et feriemenneske til evig tid. Liebe Gäste, um ungefähr drei Minuten – trollfjorden, teppegulv, turist, ta bilde, ta bilde, oh my god. Look at that. Ich weiss es nicht. C’est beaucoup beau. Tiny boats, imagine the winters. Milde mektighet. Ettermiddagssol og badestamp. Take your cup home as a souvenir. Mitt skip er lastet med en sommer. Lofotpils, lugar, løfter om godvær og om eventyr. Og så er vi i Svolvær, au revoir merci, og jeg er jævlig klar for alt.

read more
Under a starry sky

Under a starry sky

I think of them,
all of those who stood before me
by this fire and the starry sky
how my fears were spoken for me
long before I, also, uttered «Why»?

read more
#6 – Gråtinden

#6 – Gråtinden

Det var så varmt, jeg trengte en øy. Jeg tenkte på Musvær. Gåsvær, Laukvik, Likvik, ferger. Jeg tenkte på skitne bildekk, trailere, oljesøl, den kalde skyggen mellom biler i kø, sveler. Ting man snakker om mens man venter, kyst og sjøfugl som forsvinner bakover langs ripa og tanken som sitter foroverlent der i setet av rød skai på den andre siden av bordet, sommervarm og klam i ryggen og våken og full av ting som ennå ikke har vært. Rekkverk, vind i håret, trapper i stål, kaffe i pappkrus, fremmede som skal et sted, hav under og himmel over, horisonter på flere sider. Jeg visste ikke helt hvor, men jeg ville dit, utover, utover. 

read more