I think of them,
all of those who stood before me
by this fire and the starry sky
how my fears were spoken for me
long before I, also, uttered «Why»?
How their hopes can still adorn me
when my hopes are broken for me
and the rivers’ river has gone dry.
I think of them,
their worries and their weeping wisdom
and the wild imagination without words
I think of how they uttered «Here, take this, some
questions without answers
that we’ve broken up in thirds.»
The first is, do you hear what wasn’t said between us
that time when all our pending riddles were uncloaked and kept
in a keepsake with some godforsaken god who hadn’t seen us
when we left eachother’s wills and wept and wept.
The second is, there is much more we’ll never know:
From where the solar winds? From where the snow?
From where this human by this fire, and also whence the hidden sun?
I stand and think they too were riddled: What is this death and how has it all begun?
The third of questions that were given as a gift I cannot see
is something was and wasn’t there between us, it wil forever puzzle me,
a tale of tales as old as stars and Mars and Venus:
how the story ended long before the story even came to be.
I think of them,
all those who made a fire that went out at night
who stood and shivered lonely here and now
and thought my god, this life is bright
who also wondered why
and whence and how
and said: «I’ll die
but first I’ll bow
and then I’ll tie
a ribbon to this kite.»
Then I will go and also stay
for nothing lasts and all is lost
along this way that is the way
a path that no-one made and all has crossed.
(c) Silje Ryvold, 2018
Bildene her og denne teksten er fra natt nr 20, som gikk til Tverrfjellvatnet 12. oktober. Det var en helt magisk tur. Kanskje den beste noengang. En lengre bloggrapport pluss flere bilder kommer! For de utålmodige så ligger det en hel story fra turen på Instagram 🙂
Følg bloggen
#7 – Brenna
Lofoten, baby!
Hurtigrute. Skrive om Gråtinden og se vakkerverden flyte forbi. Rishøyhamn, Raftsundet, reise, denne roen er en transe, dette språket er et spa, la meg sitte her og være et feriemenneske til evig tid. Liebe Gäste, um ungefähr drei Minuten – trollfjorden, teppegulv, turist, ta bilde, ta bilde, oh my god. Look at that. Ich weiss es nicht. C’est beaucoup beau. Tiny boats, imagine the winters. Milde mektighet. Ettermiddagssol og badestamp. Take your cup home as a souvenir. Mitt skip er lastet med en sommer. Lofotpils, lugar, løfter om godvær og om eventyr. Og så er vi i Svolvær, au revoir merci, og jeg er jævlig klar for alt.
#6 – Gråtinden
Det var så varmt, jeg trengte en øy. Jeg tenkte på Musvær. Gåsvær, Laukvik, Likvik, ferger. Jeg tenkte på skitne bildekk, trailere, oljesøl, den kalde skyggen mellom biler i kø, sveler. Ting man snakker om mens man venter, kyst og sjøfugl som forsvinner bakover langs ripa og tanken som sitter foroverlent der i setet av rød skai på den andre siden av bordet, sommervarm og klam i ryggen og våken og full av ting som ennå ikke har vært. Rekkverk, vind i håret, trapper i stål, kaffe i pappkrus, fremmede som skal et sted, hav under og himmel over, horisonter på flere sider. Jeg visste ikke helt hvor, men jeg ville dit, utover, utover.
#5 – Tønsvika – Snyfjellet – Skittenelv
Det er sommer herfra til himmelen, og jeg sikter mot Snyfjellet. Egentlig går turen til Skittenelv, og turen er en hyttetur. Det finnes en bil og en sjåfør, poser med mat og vei nesten helt frem. Hengekøyer og bål rett utfor den blåmalte hyttedøra, maks avslapning og kurong eller kortspill til kvelds. Det er forlokkende, men ikke nok. Jeg vil opp, og jeg vil langt. Jeg ser på kartet. Fra Tønsvika kan jeg gå over Snyfjellet og ned til Skittenelv, og få skyss hjem igjen dagen etter. Yess. Hyttetur vs telt på fjellet: 0-1.
0 Comments